Okei bøtt Vy?

Av Truls Pedersen. Juli, 2019.

Vy har fått mye kjeft, både for navnebytte, sovevognsituasjonen, og enda verre ting. Jeg ønsker ikke å kjefte, men å syte litt for at de oppfører seg normalt. Vy presenterer en helt vanlig tjeneste på Internett, og – Gud tilgi meg – jeg oppførte meg normalt da jeg brukte den.

Jeg skulle bestille en togbillett fra Bergen til Oslo. Opplevelsen var strømlinjeformet og viser potensialet som digitalisering kan tilby. Vy har gitt oss brukere utvidet tilgang til tjenestene deres, effektivisert behandlingen og de sparer helt sikkert en hel del ressurser på å ikke trenge så mange medarbeidere som selger oss fysiske billetter.

Vy sin hjemme side spør med stor og imøtekommende tekst “Hei, hvor vil du reise?”, og det er lett å angi reisens start og slutt for å søke etter billetter.

Logg inn!

Vy vil gjerne at du registrerer deg og logger inn med ditt brukernavn når du skal bestille billetter. Av fordeler nevner de at kontaktinformasjon blir forhåndsutfylt for deg, at du kan benytte et lagret betalingskort som du har knyttet til din Vy profil, og at du får tilgang til din reise og kvittering på Min Side.

Vy oppfordrer deg til å logge inn (evt. opprette en konto) før du bestiller billett, men det er mulig å “Gå videre uten å logge inn” nederst på siden.

Ikke bare kan digitaliseringen gjøre bestillings- og betalingsprosessen enklere og mer effektiv, men den kan også personaliseres slik at den blir enda enklere! Personalisering er selvsagt ikke en nødvendig del av digitaliseringen for å oppnå enkle og effektive tjenester, men hvis du lar Vy huske hvem du er kan vi enkelt se for oss at vi kan spare tid på å fylle inn informasjon som sjelden endrer seg (navn, betalingsinfo, etc).

Men her møter vi også en avveining som ikke er automatisk gitt. Jeg kjøper ikke togbilletter veldig ofte, og jeg sparer svært lite tid på å la Vy huske mine personopplysninger. Da ønsker jeg gjerne å ikke ha disse opplysningene hos Vy. Det har praktisk talt ingen nytte for meg, gjør sikkert ikke mye skade, men det er helt unødvendig. Omtrent som å akseptere et kort som gir hver tiende kaffe gratis på en kjedelig kafé, i en by du forhåpentligvis aldri skal reise til igjen. Det kan jo hende du må tilbake, og det er ikke en stor miljøbelastning å ta imot et lite pappkort. Det er også en svært marginal psykologisk belastning å ha nok et kort i lommeboken, hvis det er det i det hele tatt. Men du trenger nok ikke det kortet.

Dilemmaet er kanskje bitte lite, men dette er faktisk et moralsk dilemma. Jeg valgte å “Gå videre uten å logge inn”, og tenkte gode tanker om Vys villighet til å ikke delta i den svært utbredte trenden å overdrive overvåkning av brukere på Internett. For folk flest er min lille bekymring – mitt bitte lille moralske dilemma – uvesentlig, men det er personlig viktig for meg å forsøke å være var hvordan digitalisering håndteres i praksis i samfunnet vårt, det er også simpelthen en unektelig del av min personlighet at jeg henger meg opp i det som jeg opplever som irriterende detaljer. Jeg var derfor ved godt mot når jeg fortsatte denne prosessen som tilsynelatende ikke skulle lefle med mine verdier.

Jeg fortsetter mot betaling, får en ryddig oppsummering av reisen jeg vurderer, alternativer for hvordan jeg vil motta billetten: Vy-appen (“uff, nei!”, tenkte jeg, “tenk hvor mye overvåkning jeg må akseptere hvis jeg installerer appen!”), lagre PDF, hente den på stasjonen, eller få den når jeg kommer ombord i toget. Jeg velger å lagre en PDF-fil. Jeg fyller ut e-postadresse og telefonnummer selv om det er frivillig. Jeg velger å betale med kort, heller enn vipps eller faktura. Jeg føler meg klar til å betale, men før jeg får gjøre det må jeg hake av for at “Jeg har lest og akseptert Vys Transportvilkår, Refusjonsbetingelser og Behandling og bruk av personopplysninger. I den rekkefølgen! Jeg blir umiddelbart glad for at jeg ikke skal reise samme dag, og at jeg har tid til å hake av denne boksen.

Etter at du har kommet deg nær slutten av bestillingsprosessen må du hake av og bekrefte at “Jeg har lest og akseptert Vys Transportvilkår, Refusjonsbetingelser og Behandling og bruk av personopplysninger”. Først da får du mulighet til å gjennomføre betalingen.

Når jeg nå skal bestille denne billetten, så tenker jeg på dette som en interaksjon som foregår mellom meg og Vy. Rammene for denne interaksjonen er det Vy som bestemmer, men mine handlinger er mitt eget ansvar. Jeg tror ikke at det i prinsippet være slik når vi bruker dataprogrammer. Altså jeg tror ikke det er noe ved datamaskinenes natur at det er den leverende institusjonen som tar 100% av rammesettingen, men per i dag er det sånn datamaskiner programmeres. Inntil videre må vi akseptere at jeg ikke kan svare med en kompromiss, en forespørsel om klargjøring, eller noe jeg oppfatter som rimelige forbehold. Sånne måter å bruke datasystemer er vanskelig å tilrettelegge, og det er Vy som begrenser kommunikasjonen. Jeg tar mine egne autonome valg innenfor rammene Vy tillater, og disse valgene er jeg selv ansvarlig for. Siden jeg tolker denne lille boksen som en invitasjon til å bekrefte at jeg har lest og akseptert vilkårene har jeg tre alternativer: avbryte prosessen, eller hake av fordi jeg har lest og akseptert vilkårene, eller hake av uten å ha lest og akseptert dem. Siste alternativ ville jeg opplevd som å lyve. Og hvis jeg var i en situasjon der jeg måtte kjøpe denne billetten ville jeg følt at Vy hadde presset meg til å lyve unødvendig.

Jeg har lest og akseptert vilkårene

Det er tre forholdsvis lange dokumenter som beskriver vilkårene Vy ønsker at jeg leser og aksepterer. De ber meg heldigvis ikke å bekrefte at jeg har “lest, forstått og akseptert”, for noen av delene er vanskelig å forstå helt presist. Dette spiller en rolle fordi Vy nettopp ønsker at jeg skal påstå noe konkret og positivt om en noe sammensatt, til tider juridisk, tekst. Det første dokumentet, Vys Transportvilkår, starter sågar med opplysning om at vilkårene er et supplement til reglene i forskrift om jernbanepassasjeres rettigheter og forpliktelser som etablert i Jernbanepassasjer​rettighetsforskriften, og starter med en helt typisk kontraktsjuridisk klargjøring av partene: “[m]ed Vy forstås her selskapene Vygruppen AS og Vy Gjøvikbanen AS“ og ”[s]om passasjer regnes enhver som ferdes med tog som drives av eller kjøres på kontrakt for Vy”. Transportvilkårenes “§3 Bagasje” er som følger:

  1. Passasjeren kan ha med seg håndbagasje inntil 30 kg, maksimum 3 kolli, som vedkommende selv bringer med seg inn i toget og plasserer på egnet plass. Det samme gjelder ski, barnevogner og lignende. Sykler, pulk, sykkeltilhenger og lignende kan medtas etter nærmere fastsatte betingelser, se vy.no. Passasjeren må selv føre tilsyn med bagasjen under togreisen.
  2. Kjæledyr kan tas med på anvist plass. Ombordpersonalet har rett til å avvise passasjerer ifølge med dyr, dersom medbrakte dyr er til sjenanse eller det oppstår en sikkerhetsrisiko. Egne regler for førerhunder i tjeneste og assistansehunder for funksjonshemmede står beskrevet på vy.no.
  3. Ildsfarlige og eksplosive stoffer og annen bagasje som åpenbart kan innebære en sikkerhetsrisiko, kan ikke tas med inn på toget.
  4. Våpen til jakt og sport, samt til forsvarets personell, kan aksepteres og bli tatt med i toget. Våpeneier skal kontakte ombordansvarlig før påstigning. Av sikkerhetsmessige årsaker kan ombordansvarlig nekte passasjeren å ta med våpen og ammunisjon ombord i toget. Under transport er våpeneier selv ansvarlig for våpen og ammunisjon og at det føres tilsyn under hele reisen. Skytevåpen skal være tomt for ammunisjon. Våpenet skal være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk eller lignende, sluttstykket skal oppbevares adskilt. Det er ikke tillatt å transportere våpen i hylster o.l. som bæres på kroppen. Inntil 5 kg ammunisjon kan medbringes forutsatt at det er pakket i orginalemballasjen.

Hvor har Vy nå lagt listen for interaksjonen mellom meg og dem? Slik jeg tolker det skal jeg tolke dette ganske strengt. Min umiddelbare tolkning var som følger:

Flåsete og overkomplisert mengde ligninger som fanger paragraf 3 om bagasje av transportvilkårene på en forsøksvis parodisk måte.

Neida! Bare tuller! Hunder skal jo ikke bidra til 30kg-grensen for håndbagasje! Men det er, som sagt, bra at jeg bare trenger å lese og akseptere vilkårene, heller enn å forstå og akseptere. For kjæledyr listes under bagasje (punkt B), men er ikke unntatt vekt og collie-begrensningen (punkt A) slik sykler, pulk, sykkeltilhengere og lignende er. Det er sikkert fordi kjæledyr anses som bagasje som ikke er håndbagasje, eller noe annet bagasjeteknisk, som jeg ikke forstår.

Ingenting i det første dokumentet som beskriver transportvilkårene slo meg som urimelig (dog til tider kryptisk) og jeg lurte veldig på hvorfor det var nødvendig for meg å eksplisitt påstå overfor Vy at jeg aksepterte disse rimelige betingelsene. I tillegg ser flere av disse vilkårene ut til å bare være norsk lov, og det at jeg har en plikt til å følge norsk lov trenger ikke Vy at jeg eksplisitt forteller dem at jeg aksepterer. Enda verre var neste dokument. Alt var rimelig, men uansett hvilken billett du kjøper er det meste av dette dokumentet irrelevant. Omtrent halvparten av dokumentet lister opp vilkår for ulike billetttyper (Ordinære billetter med plass på Komfort, Ordinære billetter med plass på Sove, Ordinære billetter med plass på Komfort Natt, Minipris, Minipris Komfort, Minipris Sove, Minipris Komfort Natt, Lokaltogbillett Oslo og Akershus, og Periodebillett). Maks én av disse vil gjelde for billetten du holder på å kjøpe! Og hvis du kjøper periodebillett vil høyst én av avsnittene “Periodebillett på papir” eller “Periodebillett på reisekort/app” være relevant for din interaksjon (formoder jeg).

Men for å kunne med hånden på hjertet meddele Vy at jeg hadde “lest og akseptert” vilkårene leste jeg alt. Men jeg må innrømme at jeg begynte å bli irritert. Hvorfor må jeg aktivt bekrefte at jeg har “lest og akseptert”? Hvorfor kan det ikke bare være mitt ansvar å gjøre meg kjent med disse fullstendig rimelige vilkårene? Hvorfor kan jeg ikke forholde meg til disse vilkårene på samme måte som jeg forholder meg til Jernbanepassasjer​rettighetsforskriften som de første vilkårene utfyller, nemlig at det er en forventning overfor meg å sette meg inn i de relevante reglene? Om det jeg måtte påstå bare var “Jeg anerkjenner at Vy forventer at jeg har lest og akseptert…”

Manipulert skjermbilde av Vys skjema som ber meg hake av for “Jeg annerkjenner at Vy forventer at jeg har lest og akseptert” vilkårene.

Mitt konspiratoriske sinnelag var kanskje ikke helt uberettiget, og jeg fikk mine mistanker bekreftet på slutten av denne ubehagelige omveien mot å få overføre penger til Vy. Under “Hva brukes personopplysningene til?” i det siste dokumentet som redegjør for behandling og bruk av personopplysninger, får vi opplyst at de “brukes hovedsakelig til å tilby deg togbilletter, gi deg god kundeservice eller hvis du ønsker refusjon/erstatning” at de også brukes “til å forbedre tjenestene våre” og at vi om litt skal lese igjennom en liste med “behandlingsaktiviteter, og hvilke opplysninger vi samler inn for hver enkel aktivitet”.

Det slår meg umiddelbart at påstander som “hovedsaklig gjør vi X” uten umiddelbart også å si “og ellers gjør vi bare Y” inneholder praktisk talt ingen nyttig informasjon for meg som er opptatt av hva de faktisk gjør med mine personopplysninger. Listen av behandlingsaktiviteter introduseres også som en liste som eksplisitt ikke er uttømmende! De skriver “Nedenfor følger en liste av forskjellige behandlingsaktiviteter, …” heller enn noe som “Nedenfor følger listen av behandlingsaktivitetene, …”.

Deretter kommer flere avsnitt som beskriver mer eller mindre rimelig (eller i hvert fall normal) bruk av personopplysninger etterfulgt av det jeg føler er unødvendig bruk vedrørende markedsføring. Blant annet “Vi benytter forskjellige former for markedsføring for å fortelle deg om reiser som vi tror du kan være interessert i, og for å synliggjøre fordelene ved å reise med oss. Slik personalisert markedsføring bruker din reisehistorikk. Dette gjør vi fordi vi ønsker at informasjonen du får fra oss skal være bedre og mer relevant for deg”. Dette er fullstendig unødvendig for meg, men jeg kan forestille meg at det kan være hensiktsmessig for noen, i noen tilfeller.

Jeg har kommet meg igjennom vilkårene. Jeg har lest dem. Jeg liker ikke vilkårene for bruk av mine personopplysninger fordi denne bruken virker fullstendig unyttig for meg. Men jeg aksepterer dem. Fordi det er normalt. Det er helt normalt for selskaper som Vy å samle inn unødvendig personinformasjon i forbindelse med markedsføring. Sånn at jeg kan få personrettet reklame dersom de skulle åpne en ny toglinje fra Bergen.

Mørke mønster?

Begrepet “mørke mønster” brukes for å beskrive datasystemer som bevisst er laget på en sånn måte at de villeder brukeren (Wikipedia). Jeg vet ikke om det er riktig å bruke dette begrepet om Vy sin billetttjeneste, men jeg vet at jeg følte at det var flere grunner til å være misfornøyd med måten jeg ble behandlet på når jeg kjøpte min billett. Jeg ble satt i en situasjon der, dersom jeg ønsket å dra nytte av digitaliseringen måtte jeg enten kaste bort mye tid på å lese irrelevant juridisk vås eller lyve.

De to første dokumentene ser ut til å bare fungere som hinder for dem som ønsker å komme til det kritiske ved vilkårene. For å illustrere dette har jeg samlet disse tre dokumentene i et bilde, markert det jeg tror Vy trenger at jeg aksepterer i grønt, og det jeg er spesielt misfornøyd med i rødt.

Sammensatt bilde av de tre dokumentene jeg må lese og akseptere før jeg får kjøpe billett. Bare en liten bit helt til slutt er markert rødt.

I løpet av hoveddokumentet ”Personvern i Vy“ sier aldri Vy det de tenker å gjøre med mine persondata, men fremsetter mange vage påstander som holder alle mulighetene åpne. Etter dokumentet finnes en egen del kalt “Ofte stilte spørsmål”. Hvorvidt disse spørsmålene faktisk ofte er stilte er jeg litt skeptisk til, men her finner vi spørsmålet “Hvem deler dere personopplysningene med?” som besvares (omskrevet til) “alle og kanskje flere” (bokstavelig talt: “Dette kan være konsulentselskaper, reklamebyråer, leverandører av analyseverktøy og lignende”). Fullstendig ubrukelig informasjon.

I en lenke fra Ofte stilte spørsmål-delen (som jeg ikke anser som en del av vilkårene) til et dokument som beskriver Vys bruk av informasjonskapsler (cookies), forteller de at de kan dele din kjøpshistorikk med Adform, Google, og Facebook (og, selvsagt, “andre”), i tillegg til å tilrettelegge for deres overvåking av deg personlig på tvers av mange internettjenester

“[...] eksempelvis Adform, Facebook og Google, på vegne av oss og med vår tillatelse. Informasjonskapslene kan dele informasjon om navigasjon på nettsiden, hva du har kjøpt, tidspunktet for kjøpet og IP-adresse og nettleser til annonsenettverket.”

Gjennom det hele føler jeg at det er noe uærlig ved måten Vy forholder seg til personvern. Det er nok ingenting usant i Vys vilkårsdokument for Behandling og bruk av personopplysninger, men jeg føler det er noe falskt ved måten jeg behandles på. Det at jeg har haket av i boksen for at jeg har lest og akseptert alle vilkårene håper og tror jeg ikke regnes som informert samtykke. Jeg vil tro at det er svært mange som har benyttet denne tjenesten (og altså måtte huke av i den boksen), uten å ha lest alle dokumentene.

Videre føles det useriøst å si at de skal bruke opplysningene om min bruk for å gi meg en bedre opplevelse, samtidig som de – etter at jeg har angitt hvilken strekning jeg skal reise, med hvilken billetttype, og at jeg ikke har med kjæledyr – likevel krever at jeg leser vilkår om alle toglinjer, og alle billetttyper, og særlige vilkår for kjæledyr.

Det er også andre ting som gjør at jeg føler det er en uærlighet i denne prosessen. Når jeg leser vilkårene for bagasje (det eneste stedet kjæledyr nevnes i de tre dokumentene), står det andre vilkår enn på første side som gjør forskjell på kjæledyr med skulderhøyde under 40 cm, og hunder med skulderhøyde over 40 cm. Er det forsiden som gjelder? Eller er det Vys urimelig lange dokument om transportvilkår som jeg må lese og akseptere som gjelder?

Ikke nok med det! Når du leser vilkårene på mobil og går fra det ene til det neste avsnittet, er systemet programmert til å flytte skjermbildet feil og det gjør det vanskeligere å lese. Dette får meg til å tro at en av følgende må være tilfelle.

  1. Vy mener det ikke er viktig at det er lett å lese vilkårene, eller
  2. Vy har ikke forsøkt å lese vilkårene, eller
  3. en tredje forklaring.

Hvilken av disse tre som faktisk er tilfelle er jeg ikke særlig opptatt av.

Dette er ikke et juridisk argument. Vy har sikkert loven på sin side. Dette er en beskrivelse av hvordan jeg følte meg behandlet da jeg ønsket å dra nytte av at samfunnet vårt er stadig mer digitalisert. Det føltes ubehagelig.

Vy pikk Vy?

Hovedsakelig på grunn av de billige ordspillene. Dernest var det situasjonelt. Jeg skulle tilfeldigvis kjøpe en togbillett i en periode der jeg hadde litt tid til overs, og jeg foretrakk den enkle løsningen å kjøpe den elektronisk. Det er mange eksempler på viktige instutisjoner som deltar i denne massive overvåkningsprosessen som finner sted på Internett. Det har også blitt drøftet mye. Da Holbergprisen skulle deles ut i 2018, var det en gratis og åpen hendelse. Blant annet skulle noen svært viktige spørsmål diskuteres kritisk: “Should social media platforms (Facebook, Twitter) be regulated in the interest of truth, or democracy”?

Skjermdump med detaljer for hendelsen. Lenke til mer informasjon går til en Facebook-side.

Hvis du ville ha informasjon om hendelsen oppfordres du til å besøke en Facebook side. Det er ikke uavnlig å arrangere foredrag eller andre hendelser som er gratis, men som krever registrering på grunn av begrenset plass. Disse bruker også ofte Facebook for å håndtere registreringen. Det er helt normalt.

Det er ikke mindre komplisert å skrive en kommentar til en kronikk på nrk.no. Du må identifisere deg før du får legge til en slik kommentar, og selv om du har mange alternative måter å identifisere deg (Facebook, Twitter, Google og Disqus), medfører alle disse alternativene betydelig bruk av dine personopplysninger av parter som strengt talt ikke bør ha noe med ditt bidrag til diskusjonen om norske forhold eller nyheter. Det føler i det minste jeg. Men jeg har benyttet alle disse tjeneste. Det er det mange som gjør. Det er helt normalt.

Vy har nettopp gjennomgått et ganske dyrt hamskifte. Men internetttjenesten deres ber meg akseptere reisevilkår for lokaltog Oslo/Akershus når jeg bestiller billett fra Bergen. De ber meg ta stilling til regler for hund (fra to tilsynelatende motsigende kilder) selv om jeg har angitt at jeg ikke har med hund (ellers, strengt talt har jeg ikke angitt at jeg har hund). Jeg er skuffet over at disse moderniseringstiltakene ikke samtidig tok høyde for den økende bevisstheten omkring personvern vi ser i Europa spesielt.

Heldigvis forvalter Vy verdiene i mine personopplysninger godt; det har jo blitt nesten like billig å ta toget som det er å fly! (Neida. Bare tuller.)

Mange bekker små gjør en stor å

Jeg har tillit til Vy. Jeg hadde i hvert fall tillit til NSB. De tar helt sikkert personvernet alvorlig og beskytter personopplysningene mine godt. Men British Airways har nylig fått bot for å ikke ha tilstrekkelig sikkerhet omkring dette, og de er jo også en seriøs aktør. Det er helt sikkert hotellkjeden Marriott International, som også har fått irettesettelse.

Denne unødvendige overvåkningen er uheldig på mange måter. Det er alltid en fare for at bruken av slike persondata endrer seg litt etter litt over tid, for eksempel som at ditt ansikt plutselig er en del av en bildedatabase. Det er mange farer med en slik langsom utvidelse av hva våre data brukes til. Nettopp derfor har vi et sterkt personvern her i Europa. I forbindelse med nye europeiske personvernforordningen (GDPR) har vi fått et sterkt, moderne og godt forankret felles europeisk rammeverk. Bruk av våre personopplysninger er i utgangspunktet godt beskyttet fra urimelig bruk. Blant annet skal innsamling av persondata være formålsbegrenset. Dette prinsippet skal begrense bruk av personopplysninger til det som er nødvendig for å gjennomføre tjenesten du bruker. Vy har helt sikkert et formidlingsoppdrag som kan benyttes som argument for at det er viktig for dem å levere personrettet reklame til meg via eksterne aktører basert på min reisehistorikk, og jeg ønsker ikke å legge frem et juridisk argument. Om du skulle ha interesse kan du lese mer:

Ved å akseptere vilkårende bidro jeg vitende til en uheldig snøballeffekt. Men gjør det noe? Det er jo bare litt reklame? Men det er mye informasjon i disse små datasporene vi legger fra oss på Internett. Hvorvidt jeg reiser fra Bergen til Ustaoset eller Geilo forteller de store gigantene hvilken type ski de skal reklamere for mot meg. Dette kan ha nytte, ikke bare fordi jeg får mer presis og potensielt mer nyttig reklameinformasjon, men til og med at tjenestelevrandører som jeg regelmessig benytter (Google, Facebook, og Twitter) kjenner min personlighet bedre. På godt og vondt.

Og husk også at du spores på tvers av enheter og tjenester. Hvis du kjøper togbilletter på jobbdatamaskinen din, og flybilletter i en app på telefonen, sammenslåes sannsynligvis disse. Når store markedsføringsselskaper har tilgang til reisevaner over tid kan dette brukes for å slutte informasjon man gjerne ikke tenker over. Endret mine reisevaner seg drastisk fra fly til tog etter at diskusjonen om flyskam startet? Eller motsatt? Forteller dette dem noe om meg som person? Hva kan man finne ut om hva slags type yrke eller personlighet jeg har fra hvorvidt jeg ofte reiser midt på dagen eller sent på kvelden? Hvorvidt jeg ofte flyr frem og tilbake én dag i helger? Hvilke bøker kjøper jeg rett før jeg skal reise?

Det er også viktig å huske på at det ikke bare er de innhentede dataene om oss ligger til grunn når vi presenteres med reklame, men også informasjon som kan sluttes fra disse dataene. Spørsmålene over er spørsmål som nok sjelden faktisk kodes direkte inn i datasystemene som overvåker oss, men det er ingen grunn til å tro at disse selskapene vil holde særlig tilbake dersom de finner måter å tjene penger på å presentere oss for stadig mer presist rettet reklame (eller annen informasjon).

Det er ikke nødvendig for gigantene å uttrykke at jeg befinner meg der-eller-der i det politiske spekteret, og så videre, men det er nok å gruppere meg med andre som befinner seg på omtrent samme (for dem ukjente) posisjon i spekteret. På bakgrunn av dette kan de si at mine preferanser nok har noen fellestrekk med de andre jeg ligner på. Det er veldig vanskelig å vite den nøyaktige utstrekningen av denne overvåkningen. Personlig er jeg klar over noen farer, men samtidig som jeg forsøker å ha et bevisst forhold til bruken av data om meg, deltar også jeg i denne økonomien. Hovedsakelig fordi det er det som er normalt.

Denne tilsynelatende skjødesløse holdningen til små “lekkasjer” av persondata til tredjeparter er vanskelig å se på som dramatisk. Men lekkasjene lekker ut i et hav av data der ute, og det er her problemet oppstår. På mange måter ligner utfordringene vi står overfor på andre problemer som virker ubetydelig i liten skala, men som får store konsekvenser for samfunn. Hva er vel en sneip i grøften hvis det ikke finnes askebeger i nærheten? Hva er vel nok et bonuskort fra en kjedelig kafé? Er det så viktig å rapportere at en kompis bygget en brygge for meg? Enkeltvis er overtrampene praktisk talt ubetydelige. Men hvert samtykke er – og må være – et lite moralsk dilemma vi må ta seriøst. Hvilke normer ønsker vi å utvikle omkring slike avgjørelser i hverdagen? Hva ønsker vi som samfunn skal være normal bruk av personinformasjon?

Må Gud forbarme seg over meg!

Jeg ønsker ikke å gjøre et juridisk argument, men et moralsk argument, eller kanskje bare gjøre et forsøk på folkeopplysning. Forbrukere lammes av en motløs apati når de møter en vegg av juridisk vås, og tilbydere kan dokumentere at brukeren har eksplisitt ytret aksept. Dette vil nok ikke generelt være godt nok, men det er i det minste et argument.

I denne teksten har jeg forsøkt å forklare noen av tankene og følelsene mine etter billettkjøpet mitt. Jeg følte at Vy ikke oppførte seg seriøst og ærlig overfor meg, men de oppførte seg helt normalt. Jeg misliker at dette er normalt, og jeg håper at du kanskje også vil ta stilling til dette mini-dilemmaet neste gang du kjøper billett fra vy.no. Hvis du blir litt skuffet over Vys oppførsel føler jeg at jeg har gjort noe litt riktig. Hvis du også føler litt frykt for de mulige konsekvensene av normaliseringen, har denne teksten gjort det jeg håper. Problemet er ikke Vy. Vy er én av veldig mange spiler i dette hjulet. Problemet er våre holdninger, og at vi godttar å føle oss maksesløse i dialogen med tjenestetilbydere som ikke lar oss benytte digitale tjenester uten overvåkning. Og når de absolutt insisterer på at vi må godta dette, bør de i det minste være ærlige og tydelige om hva de gjør. Problemet er at vi godtar at de ikke er det.

Vy satt meg i en veldig kjedelig situasjon. Jeg måtte enten melde meg ut av det digitale samfunnet, lyve, eller kaste bort tid på å lese og akseptere uheldige, og stort sett fullstendig unødvendige, vilkårsdokumenter. Men de oppfører seg helt normalt! Jeg aksepterte at Vy forteller om mine reisevaner til andre. Jeg likte det ikke, men jeg oppførte meg (ganske) normalt og aksepterte det. Jeg bidro til denne snøballeffekten fordi jeg ikke ville kjøpe billetten min fysisk dagen etter, men heller få det unna før jeg gikk og la meg. Digitalisering kan være fantastisk for samfunnet vårt, men jeg håper denne snøballen smelter før det går til helvete, for der har vi nok ingen sjanse!